Cirka spiselig

Eksepsjonelt god Banankake

Bananer er jo sunt, som alle vet. Så samboeren min kommer stadig hjem med bananer for at vi skal ha noe sunt å spise. Selv om jeg er glad i bananer, lar jeg de ligge til de blir sånn passe brune, for da har jeg en perfekt unnskyldning for å lage banankake av dem.Denne banankaka er vanvittig god på smak.

Ingredienser:

150 smør

2 dl sukker

2 egg

4 dl mel

1 ts vaniljesukker

1 ts bakepulver

1 ts kanel

2 bananer

pluss eventuelt kokesjokolade eller nøtter hakket i biter. Kan anbefale kokesjokoladebiter på det varmeste.

Framgangsmåte:

1. Rør smør og sukker hvitt

2. Rør inn eggene

3. Bland alt det tørre og rør det inn

4. Mos bananer. Her bruker jeg hendene når jeg har lyst til å klisse litt ekstra, eller en gaffel hvis jeg vil ha de enda finere most. Rør inn bananene også.

5. Hvis du vil tilsette kokesjokolade el. nøtter er dette tidspunktet.

6. Steik røra i ei smurt brødform på 175 grader celsius i ca. 40 minutter.

Verre var det ikke!

Nå har du allerede ei skikkelig god kake, men prikken over i-en er å toppe den med smørkrem med kaffesmak. Den rører du fort og greit sammen av:

1 ss STERK kaffe (jeg bruker pulverkaffe som så vidt får nok vann til å løse seg opp til dette formålet)

3 dl melis

ca 30 gram smør. Eller mer hvis du vil.

Lurt å vente til kaka er romtemperert med å ha på glasuren, sånn at den ikke smelter for deg. Men er du utålmodig så kan du trøste deg med at det smaker like godt for det - det ser bare litt mindre stilig ut. Jeg bruker ellers å lage gaffel-krusedullmønster på toppen for å virkelig gjøre kaka til en estetisk nytelse.

Min minste kunst: Ostekake

Det viser seg at når man lurer en høy mørk og kjekk Ire  til Norge for deretter å få barn med ham, så er det en en del av pakken at farsdag skal feires både på den Irske og den Norske datoen (den Irske er altså i juni). Greit for meg, jeg baker med mye dårligere påskudd enn det jeg. Jeg har i lengre tid skrytt av at det er min minste kunst å bake ostekake uten at noen ostekake noen sinne har materialisert seg i hjemmet, så dermed fikk jeg endelig mulighet til å underbygge påstanden. Og det er jo ikke spesielt vanskelig.

Kjeksbunn:

1 pk mariekjeks (200 g i dette tilfellet)

110 g smør

Kjeksen smuldres så fint du har tålmodighet til eller synes passer, og knøvles sammen med smøret. Jeg finner det terapeutisk å gjøre knusinga og knøvlinga for hånd, men en sånn derre foodprosessor vil sikkert med glede ta jobben for deg hvis du har en i hus. Alt presses ned i bunnen på en kakeform og settes i kjøleskap for å stivne.

Fromasj-topp (eller hva skal man kalle det?):

1 pakke philadelphia (light bruker jeg, det annulerer jo praktisk talt effekten av smøret i bunnen)

1 boks lettrømme (igjen, supersunt i forhold til seterrømme, som sikkert også smaker godt)

1 pakke sitrongelé tilberedt med halvparten så mye vann som normalt, dvs 2,5 dl

100 g melis

1 ts vaniljesukker.

Her er det ikke akkurat hjernekirurgi: sitrongeleen må få bli kald - et kaldt vannbad gjør underverker for utålmodige sjeler - før den has i, men ellers er det altså bare å røre sammen alt. Så heller du det litt forsiktig over kjeksbunnen (for uforsiktig og du vil få kjeksbunn-ufoer i fromagen, som du kan se på bildet, hvis du ser litt godt etter, at jeg vet fra erfaring, ikke at kaka er ødelagt av den grunn, bare litt mindre estetisk. Fortsatt god på smak, og det er jo det viktigste). Så er det bare å putte kaka i kjøleskapet til den stivner. Og vips: du har bevist at å bake ostekake er din minste kunst.

 

Romkak!

Sånn som jeg lager den, kan man neppe påstå at romkaka ser så veldig proff ut. Men det er nettopp det som er så flott med den romkaka jeg lager: det ser ut som det er mye strev og prakk, så mye at jeg må ha stått på og slitt for å få den til - uten å lykkes helt, estetisk sett. Det ser ut som jeg virkelig har prøvd og gjort en innsats for å lage fest. I virkeligheten er dette ekstremt lite tungvint og involverer ikke engang baking, men resultatet smaker kjempegodt. Det er overraskende vanskelig å ta bare et stykke, ikke bare for meg som alltid tar mer enn et stykke, men for andre mennesker også. Prøv selv!

Ingredienser:

1 ferdigbakt kakebunn, finner du en som er ferdig delt i skiver så desto bedre!

1 boks ferdig vaniljekrem

Endel romessens (mengde avhenger av hvor mye fyllesmak du vil ha på kaka)

Et par dl melis

Gjerne noe blingy kakepynt for å ha på toppen for å trekke oppmerksomheten bort fra litt mangelfull estetikk: sølvkuler er fint, men med pyntegele kan man muligens komme enda lenger hvis man skriver noe litt obskjønt eller på annen måte overraskende oppå. Inspirasjon kan man jo fex finne her.

Fremgangsmåte:

1.Del kaka i to på langs. Jo flatere skjæreflate jo mindre risiko for klumpete kaker som glasuren renner av sånn som på bildet, så er du av den tålmodige typen kan du jo prøve å være litt nøye. Eller du kan trøste deg med at det ser mer hjemmelaget ut jo mindre jevnt og symmetrisk det er. Hvis du var så smart at du kjøpte en ferdigoppdelt kake kan du hoppe over dette steget.

2. Dynk begge delene med en blanding av romdråper og vann, så kakebunnen blir god og blaut. Det er lurt å ha den ene kakebunnen liggende på kakefatet du har tenkt å servere kaka fra, for jo blautere kakebunnene blir, jo større sjanse for at de går i oppløsning i det de blir flyttet fra A til B (jeg har her tatt som grunnforutsetning at du ikke har prøvd dette før, hvis det overstående var opplagt for deg beklager jeg).

3.Legg vaniljekremen oppå det ene laget med kake, og legg det andre oppå. Er kakebunnen din delt i tre, får du prøve å fordele vaniljekremen jevnt mellom de to lagene, lykke til med det.

4.Glasur lager du av melis med vann, og det skal være romdråper i denne også synes jeg. Mengden vann justerer du for å få passe konsistens på glasuren, men (for deg som ikke har drevet noe videre med glasering) det er ikke så mye væske som skal til i forhold til melis, vi snakker om noen spiseskjeer ikke noen desilitere. Blir det for mye væske renner det ut på bordet (sånn som på bildet ja), blir det for lite river det med seg overflata av kakebunnen (faktisk også sånn som på bildet) og gjør glasuren grumsete.

5.Kamufler som best du kan at det ikke var så lett å få glasuren helt passe, med de virkemidler som måtte passe deg og den festlige anledningen best. Eller stå for det med rak rygg: "jeg har laget en stygg kake, men den smaker fortreffelig. Utseendet er ikke alt, vant ikke Kurt Nilsen Idol en gang kanskje?"

6.Server med stolthet og kakespade. Nyt romkaka!