Cirka spiselig

Min minste kunst: Ostekake

Det viser seg at når man lurer en høy mørk og kjekk Ire  til Norge for deretter å få barn med ham, så er det en en del av pakken at farsdag skal feires både på den Irske og den Norske datoen (den Irske er altså i juni). Greit for meg, jeg baker med mye dårligere påskudd enn det jeg. Jeg har i lengre tid skrytt av at det er min minste kunst å bake ostekake uten at noen ostekake noen sinne har materialisert seg i hjemmet, så dermed fikk jeg endelig mulighet til å underbygge påstanden. Og det er jo ikke spesielt vanskelig.

Kjeksbunn:

1 pk mariekjeks (200 g i dette tilfellet)

110 g smør

Kjeksen smuldres så fint du har tålmodighet til eller synes passer, og knøvles sammen med smøret. Jeg finner det terapeutisk å gjøre knusinga og knøvlinga for hånd, men en sånn derre foodprosessor vil sikkert med glede ta jobben for deg hvis du har en i hus. Alt presses ned i bunnen på en kakeform og settes i kjøleskap for å stivne.

Fromasj-topp (eller hva skal man kalle det?):

1 pakke philadelphia (light bruker jeg, det annulerer jo praktisk talt effekten av smøret i bunnen)

1 boks lettrømme (igjen, supersunt i forhold til seterrømme, som sikkert også smaker godt)

1 pakke sitrongelé tilberedt med halvparten så mye vann som normalt, dvs 2,5 dl

100 g melis

1 ts vaniljesukker.

Her er det ikke akkurat hjernekirurgi: sitrongeleen må få bli kald - et kaldt vannbad gjør underverker for utålmodige sjeler - før den has i, men ellers er det altså bare å røre sammen alt. Så heller du det litt forsiktig over kjeksbunnen (for uforsiktig og du vil få kjeksbunn-ufoer i fromagen, som du kan se på bildet, hvis du ser litt godt etter, at jeg vet fra erfaring, ikke at kaka er ødelagt av den grunn, bare litt mindre estetisk. Fortsatt god på smak, og det er jo det viktigste). Så er det bare å putte kaka i kjøleskapet til den stivner. Og vips: du har bevist at å bake ostekake er din minste kunst.

 

Romkak!

Sånn som jeg lager den, kan man neppe påstå at romkaka ser så veldig proff ut. Men det er nettopp det som er så flott med den romkaka jeg lager: det ser ut som det er mye strev og prakk, så mye at jeg må ha stått på og slitt for å få den til - uten å lykkes helt, estetisk sett. Det ser ut som jeg virkelig har prøvd og gjort en innsats for å lage fest. I virkeligheten er dette ekstremt lite tungvint og involverer ikke engang baking, men resultatet smaker kjempegodt. Det er overraskende vanskelig å ta bare et stykke, ikke bare for meg som alltid tar mer enn et stykke, men for andre mennesker også. Prøv selv!

Ingredienser:

1 ferdigbakt kakebunn, finner du en som er ferdig delt i skiver så desto bedre!

1 boks ferdig vaniljekrem

Endel romessens (mengde avhenger av hvor mye fyllesmak du vil ha på kaka)

Et par dl melis

Gjerne noe blingy kakepynt for å ha på toppen for å trekke oppmerksomheten bort fra litt mangelfull estetikk: sølvkuler er fint, men med pyntegele kan man muligens komme enda lenger hvis man skriver noe litt obskjønt eller på annen måte overraskende oppå. Inspirasjon kan man jo fex finne her.

Fremgangsmåte:

1.Del kaka i to på langs. Jo flatere skjæreflate jo mindre risiko for klumpete kaker som glasuren renner av sånn som på bildet, så er du av den tålmodige typen kan du jo prøve å være litt nøye. Eller du kan trøste deg med at det ser mer hjemmelaget ut jo mindre jevnt og symmetrisk det er. Hvis du var så smart at du kjøpte en ferdigoppdelt kake kan du hoppe over dette steget.

2. Dynk begge delene med en blanding av romdråper og vann, så kakebunnen blir god og blaut. Det er lurt å ha den ene kakebunnen liggende på kakefatet du har tenkt å servere kaka fra, for jo blautere kakebunnene blir, jo større sjanse for at de går i oppløsning i det de blir flyttet fra A til B (jeg har her tatt som grunnforutsetning at du ikke har prøvd dette før, hvis det overstående var opplagt for deg beklager jeg).

3.Legg vaniljekremen oppå det ene laget med kake, og legg det andre oppå. Er kakebunnen din delt i tre, får du prøve å fordele vaniljekremen jevnt mellom de to lagene, lykke til med det.

4.Glasur lager du av melis med vann, og det skal være romdråper i denne også synes jeg. Mengden vann justerer du for å få passe konsistens på glasuren, men (for deg som ikke har drevet noe videre med glasering) det er ikke så mye væske som skal til i forhold til melis, vi snakker om noen spiseskjeer ikke noen desilitere. Blir det for mye væske renner det ut på bordet (sånn som på bildet ja), blir det for lite river det med seg overflata av kakebunnen (faktisk også sånn som på bildet) og gjør glasuren grumsete.

5.Kamufler som best du kan at det ikke var så lett å få glasuren helt passe, med de virkemidler som måtte passe deg og den festlige anledningen best. Eller stå for det med rak rygg: "jeg har laget en stygg kake, men den smaker fortreffelig. Utseendet er ikke alt, vant ikke Kurt Nilsen Idol en gang kanskje?"

6.Server med stolthet og kakespade. Nyt romkaka!

 

Rocky Road - oppskrift

"Ekte mannfolk spiser ikke klisj" finnes det en bok i bokhylla hjemme som heter. Det er en litt vitsete bok med morsomme karikaturtegninger og mye interessant innhold om hva det vil si å være et ekte mannfolk. Gøyal tittel, også, men ikke sant i det hele tatt. Min erfaring er at ekte mannfolk i høy grad spiser klisj, og det gjør naturligvis ekte kvinnfolk også, selv om det finnes et og annet sjeldent unntak av begge kjønn som har unsluppet evolusjonen og ikke liker ting bedre jo mer sukker og fett det inneholder.

Jeg hører ikke til disse unntakene, og det er derfor med stor glede jeg gir deg oppskriften på Rocky Road, som det vel ikke finnes noen bedre måte å karakterisere enn som nettopp klisj. Jeg lette nettet rundt etter oppskrifter da et anfall av intens Starbucks-lengsel kom over meg her forleden. Det finnes ting her i verden jeg gjerne ikke skulle være noen fan av, fordi kulturimperialisme ikke er så kult når det kommer fra Amerika (Norsk kulturimperialisme er noe helt annet, jeg elsker at det finnes Statoil og Narvesen i Baltikum, for eksempel), og Starbucks er noe jeg i teorien ikke er for i det hele tatt. Fysj og fy, en verden med samme kaffe på hvert gatehjørne etc etc - jeg mener det samme om McDonalds og Hard Rock Café også, men med Starbucks er det litt verre. I praksis har det seg nemlig sånn at jeg ville gjort mye for å sette sugerøret i en karamell-frappucino med krem (som de høflige baristaene alltid spør om jeg vil ha. Ærlig talt. Ser jeg ut som jeg ikke bruker krem?). Nåvel. I alle fall, blant alle de andre usunne, blodåretilstoppende fristelsene i Starbucks-disken finnes det ofte Rocky Road, som kanskje kan beskrives som det litt hippere og bitelitt mindre feite søskenbarnet til delfiakake. Vi hadde masse besøk i helga siden vi har en kjekk liten baby å vise fram, og ekte menn, kvinner og barn likte alle Rocky Road, vi ble faktisk kvitt en hel ladning i løpet av helga. Like bra, ellers ville vel denne uka blitt en marerittaktig veksling mellom kjøleskapbesøk og dårlig samvittighet.

Her er oppskriften:

Sjokoladesmørje:

400 gram kokesjokolade (2 plater mørk og 2 lys)

1 boks kondensert, søtet melk. En boks inneholder 397 gram og Vikingmelk er visst ikke greia. Her på Grønland er det ikke noe problem å få tak i eksotiske matvarer, så Longevity Brand Sweetened Condensed Milk var veldig greit.

25 g smør. Eller Bremykt, som smøret heter hjemme hos meg.

"Fyll":

1 plate hvit sjokolade hakkes i biter

1/2 pakke mini-marshmallows

Noen marengs

En pakke Småsulten (sånn frukt-og-nøtte-blanding som man får kjøpt bl.a. på automater rundt om kring).

 

Sjokoladesmørja tilberedes ved å smelte sjokoladen og smøret i kondensert melk, vannbad er sikkert best men jeg har ikke tålmodighet med sånt så en tykkbunnet kjele på svak varme fungerte for meg. Den bør kjøles ned igjen litt før de andre ingrediensene røres forsiktig inn (forsiktig så ikke marshmallowene smelter), og alt tømmes opp i en form som er kledt med folie eller bakepapir. Det hele må kjøles ned i et kjøleskap eller en mørk, muggbefengt matkjeller, man tar hva man har, i minst 4 timer eller til det stivner. Jeg brukte en ildfast form som var ca 20*25 cm, funket fint.

Når det godt og vel har stivnet, er det bare å skjære det opp i passe store skiver eller biter og servere. Klisj til folket!

 

Når det gjelder ingrediensene kan man variere med andre ting enn det jeg brukte, man tager hva man haver var prinsippet også her, men marshmallows i en eller annen form bør det være. Peanøtter er ellers bra, og sånne tørre søte kjeks som ikke er så veldig spennende i seg selv - jeg prøvde å få tak i det siste, men feilkjøpte noen russiske vaniljekjeks som var så harde at jeg tenkte at noen lett ville miste en tann av de, aldri noen hyggelig slutt på besøket, så det ble med tanken. Men å ha litt variasjon på tekstur er nok en bra ting - noe litt mer crunchy i tillegg til myke marshmallows. Maltesers har jeg sett nevnt, det er nok heller ikke dumt.