Cirka spiselig

Eplekake

Jeg har et epletre. Et digert et. Med idiotiske mengder av epler i år, uhorvelige mengder pene knallrøde epler som driver og blir modne og faller ned. Så heldig er jeg. Jeg liker ikke epler, da. Det er det eneste som ikke er så positivt med det. Men jeg har spist opp til flere, av ren skyldfølelse over at de skal råtne bort til ingenting. Og det er ikke det eneste tiltaket:

• Jeg har sendt med Oscar en bærepose til barnehagen, i tillegg til at han får eple i matpakken, nesten hver dag.
• Jeg har sendt med en bærepose med venner på besøk.
• Nabobarna har fått beskjed om at det bare er å komme og spise så mye de orker.
• Jeg har servert eplebåter med dip sammen med gulerøtter og agurk, som salat ved middagen.
• Jeg har selvsagt bakt eplekake, tre ganger så langt. De to første var egentlig ikke så gode, men vi spiste dem likevel.
• Naboen har også bakt eplekake.
• Den andre naboen har gitt en sekk med epler til noen de kjenner som har hjort i hagen sin på vestlandet.

Og ennå kan man ikke se at det minker...

I dag fant jeg en ordknapp oppskrift på eplekake i den lefsete gamle oppskriftboka mi der jeg har skrevet ned mer eller mindre vellykkede oppskrifter og eksperimenter de siste femten åra eller så. Det sto:

EPLEKAKE - DRITGOD OG ENKEL

350 g smør

150 g sukker

røres hvitt

2 eggeplommer

røres inn

200 g mel og 2 ts bakepulver siktes inn

alt røres sammen.

Stikk epler ned i røra tett i tett så det dekker.

Stekes på 170 grader celsius i 45-60 minutter.

Så jeg prøvde det, da. Og det ble veldig, veldig godt, faktisk. Oscar fikk være med på å dekorere med eplene, men valgte å tolke oppdraget som å bruke kakedeigen som dip for eplebåtene. Kunne kanskje blitt penere, men bedre kunne den ikke smakt!

(Og joda, jeg innser at 350 gram smør i en kake er en hel del. Jeg gjør det altså. Men NAM! Skjønt hvis vi baker eplekake av resten av eplene kan vi sannsynligvis klokke inn en BMI på 45 og hjerteinfarkt til hele familien før måneden er omme.)

 

 

Irsk brød (det vil si: Brown Soda Bread)

Brød har jeg aldri giddet å styre med. Ikke er jeg så spesielt glad i det, og ikke har jeg kjøkkenmaskin, sånn at denne evinnelige knainga er et herk hver gang jeg begir meg ut i gjærbakstens verden. For å være ærlig er det sjelden jeg gidder å kna mer enn halvparten så lenge som det står i oppskrifta. Lite entusiasme å spore. "Du e itj så glad i sånn... klebrig bakst, du Tone", bemerket mamma, og traff som vanlig spikeren på hodet.

MEN: I Irland så får man et brød som smaker annerledes, saftig og godt, og som faktisk hever en suppe eller salat veldig. Faktisk. Det er bare det at sånn  brød har jeg aldri fått servert i Norge. Så nå har jeg gått til det  - for meg - ekstreme steg å bake brød selv. Voksenpoeng blir det jo selvsagt av det, også. Oppskriften jeg fant er en versjon av Darina Allens brød (hun er en matguru i Irland, har jeg forstått), som jeg nå har tilpasset bittelitt og bakt så mye at jeg kan utenat.

Ingredienser:

225 g sammalt hvetemel

225 g vanlig hvetemel

3 ss frø, fex solsikkefrø, linfrø eller sesamfrø - eller en av hver. Dette er valgfritt i følge oppskriften, men ikke noe jeg personlig ville valgt bort. Skal man først bake brød, liksom...

1 ts natron

1 ts salt

25 g smør (bremykt, som alltid) - dette er visst også valgfritt, men jeg velger sjelden bort smør.

1 egg

3,75-4 dl skummet kulturmelk.

 

Framgangsmåte:

1. Rør sammen det tørre

2. smuldre i smøret

3. rør egg og melk sammen

4. Lag en fordypning i mel/smør-blandinga og tøm egg/melk oppi. Oppskrifta sier noe fint og visuelt om å forme hånda di som en klo og røre rundt til det blir en sammenhengende deig.

5.Deigen kan enten formes som en 4 cm tjukk leiv, eller rett og slett steikes i en smurt brødform. Det siste er vel vel så matpakkevennlig, egentlig, så det bruker jeg å gjøre.

Stekes først på 220 grader Celsius i et kvarter, så i en halvtime til på 200 grader. Skal høres hult ut når du banker på det.

Smaker ypperlig ferskt, særlig med syltetøy i følge toåringen. Da mener han solbærgele som består av dobbelt så mye sukker som solbær. Jeg skal ikke si ham i mot.

 

 

 

Ovnsbakt Skrei

Dette var mitt første møte med skrei, som jeg hadde en følelse av at hadde noe med torsk å gjøre. Mannen på Meny forklarte noe som jeg husker som at skrei er torsk som er gyteklar og stor, og anbefalte meg å ta skrei framfor vanlig torskefilet fordi skreien var mye lettere å få til og tilberede på forskjellige måter. Kanskje det. Denne oppskriften er kanskje litt atypisk sunn, men går fint an å ete til middag likevel.

Ingredienser:
450 g skrei, i tommelfingertykke biter
1 hvit squash, i skiver
1/2 purre, i ringer
1/2 boks cherrytomat, skåret i to
5 dl grønnsakbuljong
1ss pesto, blandet i buljongen
Salt og pepper

Framgangsmåte:
Sett ovnen på 200 grader
Legg fisk, squash og purre lagvis i en smurt ildfast form. Start med fisk. Dander cherrytomatene pent på toppen.
Bland pesto i buljongen og hell over. Salt og pepper hvis du vil.
Stek i ca en halv time, til det blir gyldent og putrer fint.

Server med ris eller poteter. Det blir ganske mye væske, så saus har du. Værsågod: god middag og god samvittighet! Nå kan du spise is til dessert vettu.

P.S. Det er klart at det går minst like bra med grønn squash og rød tomat, altså, det er bare jeg som synes det er artigere å kjøpe andre farger enn de vanligste når jeg finner det.

Sitronkjeks

Du trenger:

90 g smør, mykt

100 g sukker

1 stort egg

ca en spiseskje sitronsaft

200 g hvetemel

1/2 ts bakepulver

1/2 ts salt

glasur: sitronsaft, evt. litt vann, melis og konditorfarge.

Framgangsmåte:

smør og sukker røres hvitt

egg og vaniljeekstrakt røres inn

det tørre røres inn til slutt, til det blir en deig.

Deigen dekkes med plast og settes kaldt minimum en time, men gjerne lenger.

Så kjevles den tynt og kjeks stikkes ut med en fin pepperkakeform. Kjeksene stekes i ovnen på 180 grader celsius, i 7-12 minutter avhengig av tykkelse, til de får litt farge i kantene.

Så kjøler du de ned på rist til de blir helt kalde, deretter fikser du glasur av melis med sitronsaft og konditorfarge som du glaserer de med. Bare sitronsaft kan bli ganske surt, sitronsaft og noe vann blir litt mildere på smak.Har du tid og tålmodighet kan du nok få det til ganske mye penere enn mine, men gode ble de i alle fall!

Den opprinnelige oppskriften fant jeg på Marias Salt og Søtt, den versjonen har vaniljesmak og det var også veldig godt, men min sitronversjon synes jeg er vårlig og frisk.

Varme Ostesmørbrød

Varme Ostesmørbrød skal man ha når det er kaldt ute og det regner og man har vært på bassenget og svømt langt. Eller når man spiste for lite til middag, da.

Man trenger brød, kjøttpølse, sennep og hvitost (jeg foretrekker Jarlsberg, men andre sorter funker fint).

Smør sennep på brødskiva, skiv opp kjøttpølse og legg oppå, osteskiver oppå der igjen. Så er det bare å steke på passe varme (mellom 100-150 grader er fint) til osten har smeltet helt.

Det passer bra med melk til, særlig sjokolademelk, men te er også fint. Verte var det ikke.

Tzatziki! Hellas på middagsbordet!

En av standardoppskriftene jeg kan utenat og tar på sloms, er Tzatziki. Nå er det et faktum at det er lenge siden jeg har vært i Hellas. Veldig lenge. Dermed kan det nok være sånn at den tzatzikien jeg lager hjemme på kjøkkenet i ganske liten grad smaker som den man får servert på en gresk øy. Den smaker uansett godt, og er veldig lettvint, så jeg bruker en del av den. Spesielt til kjøttbollene mine - slår jeg til og steker noen aubergineskiver i tillegg, innbiller jeg meg at jeg har laget Meze, og føler meg som en kulinarisk tusenkunstner.

Denne tzatzikien altså. Det jeg bruker er:

• 1 slangeagurk. Den stakkars agurken skreller du og rasper på den grove sida av et rivjern, før du klemmer så mye som mulig av væsken ut av den. Au!

• et par dl yoghurt naturell. Matyoghurt er bedre, og tyrkisk yoghurt fra en velassortert matbutikk er aller best. Men yoghurt naturell gjør nytten.
• 1-2 fedd hvitløk, presset. Etter smak og behag.
• 1 ts fin olivenolje, men i utrengsmål fungerer det med annen nøytral matolje
• en sprut sitronsaft. Fra en ordentlig sitron, da lukter det godt og føles så mye mer hjemmelaget, men jeg hadde sikkert ikke smakt forskjell om den kom fra en flaske med sitrondråper, heller.
• en klype salt. Maldonsalt er kulest, særlig når man skal klype i det, men ingen nødvendighet.

Så er det ikke mer komplisert enn at du rører agurk og yoghurt sammen og tilsetter alle smakstilsetningene, før du setter hele greia kaldt. Smaker ypperlig til kjøttboller, eller til pitabrød eller stekte grønnsaker. For å nevne noe.

Og nå er jeg altså ikke på lavkarbokjøret, men jeg har en gang i hine hårde dager hatt et alt for nært forhold til dr. Atkins, og i de hine hårde dagene pleide jeg veldig ofte å bruke tzatzikien til nakkekotelettene i stedet for poteter, pasta eller andre karbohydratholdige ulovligheter. Og det var absolutt et av lyspunktene i et ellers brunfarget kosthold.

Lemonade: når livet kommer trekkende med sitroner osv.

Før i verden likte jeg ikke sure ting, men fra den dagen jeg ble gravid, og fremdeles nå -  et og et halvt år senere - har jeg fått veldig smak på sitronsmak. Og da er det rart med det, livet kommer trekkende med sitroner rett som det er. Sitroner er så pene og lukter så godt, så rett som det er kommer jeg hjem fra butikken med en tre-fire-fem stykker. Og da må de jo rimeligvis brukes til noe. Jeg har to gode sitronkakeoppskrifter som jeg skal dele ved neste anledning, og lemon curd er dødsgodt, men nå som det liksom skal være sommer så tenkte jeg at jeg måtte finne ut hvordan jeg lager lemonade. Jeg fant ørtogfjørti oppskrifter på mintlemonade, blåbærlemonade, rosa lemonade, timianlemonade osv osv osv osv, men det tok meg en god stunds leting på nett før jeg fant en oppskrift på vanlig lemonade. Kanskje de som bor i lemonadedrikkende land blir lei av det? Eller er det det at det er så enkelt at det skal man liksom bare kunne? I alle fall, sånn kan det gjøres:

Du trenger: Sitroner, sukker og vann.

Du starter med å presse sitroner for saft (et bra tips er å rulle dem hardt mot kjøkkenbenken før du deler dem for å få ut safta lettere). 4 sitroner gir ca 2 dl sitronsaft som igjen blir til ca 1,5 liter lemonade - så kan du jo lage så mye eller lite du vil.

Når du vet hvor mye sitronsaft du har (fex 2 dl), lager du enkel sirup av like mye sukker og vann som du har sitronsaft, altså fex 2dl sukker og 2 dl vann. Du koker sukker og vann til sukkeret løser seg opp. Så blander du dette med sitronsafta, og så blander du ut det hele med 5-6 ganger så mye vann som du hadde sitronsaft til å begynne med. Serveres med mye is og smaker forfriskende og sommerlig som bare det!

Eksepsjonelt god Banankake

Bananer er jo sunt, som alle vet. Så samboeren min kommer stadig hjem med bananer for at vi skal ha noe sunt å spise. Selv om jeg er glad i bananer, lar jeg de ligge til de blir sånn passe brune, for da har jeg en perfekt unnskyldning for å lage banankake av dem.Denne banankaka er vanvittig god på smak.

Ingredienser:

150 smør

2 dl sukker

2 egg

4 dl mel

1 ts vaniljesukker

1 ts bakepulver

1 ts kanel

2 bananer

pluss eventuelt kokesjokolade eller nøtter hakket i biter. Kan anbefale kokesjokoladebiter på det varmeste.

Framgangsmåte:

1. Rør smør og sukker hvitt

2. Rør inn eggene

3. Bland alt det tørre og rør det inn

4. Mos bananer. Her bruker jeg hendene når jeg har lyst til å klisse litt ekstra, eller en gaffel hvis jeg vil ha de enda finere most. Rør inn bananene også.

5. Hvis du vil tilsette kokesjokolade el. nøtter er dette tidspunktet.

6. Steik røra i ei smurt brødform på 175 grader celsius i ca. 40 minutter.

Verre var det ikke!

Nå har du allerede ei skikkelig god kake, men prikken over i-en er å toppe den med smørkrem med kaffesmak. Den rører du fort og greit sammen av:

1 ss STERK kaffe (jeg bruker pulverkaffe som så vidt får nok vann til å løse seg opp til dette formålet)

3 dl melis

ca 30 gram smør. Eller mer hvis du vil.

Lurt å vente til kaka er romtemperert med å ha på glasuren, sånn at den ikke smelter for deg. Men er du utålmodig så kan du trøste deg med at det smaker like godt for det - det ser bare litt mindre stilig ut. Jeg bruker ellers å lage gaffel-krusedullmønster på toppen for å virkelig gjøre kaka til en estetisk nytelse.

Kjøttboller med mye smak

Kjøttboller er en av de tingene jeg er aller mest glad i å lage. Når jeg lager dem, bruker jeg hendene til å kna kjøttdeig og egg, en høyst tilfredsstillende og veldig zen prosess der jeg er i øyeblikket mens oppmalte døde dyr tyter ut mellom knokene mine. Hm. Hørtes ikke helt bra ut, men jeg liker det altså. Og så er det dette med å forme til kjøttbollene da, som jeg også gjør for hånd og synes er veldig koselig. Kanskje jeg bare liker å grise med maten. Men det blir veldig godt, i alle fall! Lover! Folk spør om oppskrifta på disse her (i motsetning til fex Jola, av en eller annen grunn)!

Her er en cirka oppskrift:

KJØTTBOLLER

En 400-grams pakke kjøttdeig (familiedeig liker jeg best, det er ikke mer folk i den enn i italiensk salat, derimot fifty-fifty med oksekjøtt og svinekjøtt. Svinekjøttet gjør det mørt, og oksekjøttet gir god smak. Skjønt etter det jeg leser på wikipedia kan det vel være bedre å bare blande svinekjøttdeig og karbonadedeig)

1 egg

1-2 fedd presset hvitløk

1-2 cm fersk ingefær, revet

chilipulver el cayennepepper etter smak

1-2 ts kumin

evt. salt

Mengde krydder er helt veiledende, og det går selvsagt bra med andre enn de nevnt også, paprikapulver eller svart pepper fex er fint det også. Men hvitløk, ingefær og kumin er viktig for at det skal bli noe som er noe. Ut over det smaker jeg meg fram. 

Fremgangsmåten er veldig grei, rør alt godt sammen og kna inn så det blir en passe fast deig. Så former du deigen til små boller (kanskje 3 cm i diameter fex) som du steker i stekepannen. For å få til dette med å forme bollene er det lurt å bruke en spiseskje og et glass vann - som du bruker til å fukte både spiseskjeen og håndflaten din sånn at deigen ikke setter seg fast og klisjer. Du bruner bollene på medium varme først så de beholder fuktigheten inni, men etterpå må de ettersteke på svak varme sånn at de blir gjennomstekt. Du kan gjerne legge et lokk på panna for å unngå uttørking, det er ikke om å gjør at de skal bli tørre, så klart.

Disse kjøttbollene er fine å servere som en tapasrett som er del av et større etegilde - da passer det veldig bra med noe tzatsiki og stekt aubergine ved siden av, eller stekt paprika. Men de smaker godt som hverdagsmiddag også, da er potetmos fra pakke gull ved siden av. 1 minutt, tar det, og billig er det også.

Min minste kunst: Ostekake

Det viser seg at når man lurer en høy mørk og kjekk Ire  til Norge for deretter å få barn med ham, så er det en en del av pakken at farsdag skal feires både på den Irske og den Norske datoen (den Irske er altså i juni). Greit for meg, jeg baker med mye dårligere påskudd enn det jeg. Jeg har i lengre tid skrytt av at det er min minste kunst å bake ostekake uten at noen ostekake noen sinne har materialisert seg i hjemmet, så dermed fikk jeg endelig mulighet til å underbygge påstanden. Og det er jo ikke spesielt vanskelig.

Kjeksbunn:

1 pk mariekjeks (200 g i dette tilfellet)

110 g smør

Kjeksen smuldres så fint du har tålmodighet til eller synes passer, og knøvles sammen med smøret. Jeg finner det terapeutisk å gjøre knusinga og knøvlinga for hånd, men en sånn derre foodprosessor vil sikkert med glede ta jobben for deg hvis du har en i hus. Alt presses ned i bunnen på en kakeform og settes i kjøleskap for å stivne.

Fromasj-topp (eller hva skal man kalle det?):

1 pakke philadelphia (light bruker jeg, det annulerer jo praktisk talt effekten av smøret i bunnen)

1 boks lettrømme (igjen, supersunt i forhold til seterrømme, som sikkert også smaker godt)

1 pakke sitrongelé tilberedt med halvparten så mye vann som normalt, dvs 2,5 dl

100 g melis

1 ts vaniljesukker.

Her er det ikke akkurat hjernekirurgi: sitrongeleen må få bli kald - et kaldt vannbad gjør underverker for utålmodige sjeler - før den has i, men ellers er det altså bare å røre sammen alt. Så heller du det litt forsiktig over kjeksbunnen (for uforsiktig og du vil få kjeksbunn-ufoer i fromagen, som du kan se på bildet, hvis du ser litt godt etter, at jeg vet fra erfaring, ikke at kaka er ødelagt av den grunn, bare litt mindre estetisk. Fortsatt god på smak, og det er jo det viktigste). Så er det bare å putte kaka i kjøleskapet til den stivner. Og vips: du har bevist at å bake ostekake er din minste kunst.