Cirka spiselig

Irsk brød (det vil si: Brown Soda Bread)

Brød har jeg aldri giddet å styre med. Ikke er jeg så spesielt glad i det, og ikke har jeg kjøkkenmaskin, sånn at denne evinnelige knainga er et herk hver gang jeg begir meg ut i gjærbakstens verden. For å være ærlig er det sjelden jeg gidder å kna mer enn halvparten så lenge som det står i oppskrifta. Lite entusiasme å spore. "Du e itj så glad i sånn... klebrig bakst, du Tone", bemerket mamma, og traff som vanlig spikeren på hodet.

MEN: I Irland så får man et brød som smaker annerledes, saftig og godt, og som faktisk hever en suppe eller salat veldig. Faktisk. Det er bare det at sånn  brød har jeg aldri fått servert i Norge. Så nå har jeg gått til det  - for meg - ekstreme steg å bake brød selv. Voksenpoeng blir det jo selvsagt av det, også. Oppskriften jeg fant er en versjon av Darina Allens brød (hun er en matguru i Irland, har jeg forstått), som jeg nå har tilpasset bittelitt og bakt så mye at jeg kan utenat.

Ingredienser:

225 g sammalt hvetemel

225 g vanlig hvetemel

3 ss frø, fex solsikkefrø, linfrø eller sesamfrø - eller en av hver. Dette er valgfritt i følge oppskriften, men ikke noe jeg personlig ville valgt bort. Skal man først bake brød, liksom...

1 ts natron

1 ts salt

25 g smør (bremykt, som alltid) - dette er visst også valgfritt, men jeg velger sjelden bort smør.

1 egg

3,75-4 dl skummet kulturmelk.

 

Framgangsmåte:

1. Rør sammen det tørre

2. smuldre i smøret

3. rør egg og melk sammen

4. Lag en fordypning i mel/smør-blandinga og tøm egg/melk oppi. Oppskrifta sier noe fint og visuelt om å forme hånda di som en klo og røre rundt til det blir en sammenhengende deig.

5.Deigen kan enten formes som en 4 cm tjukk leiv, eller rett og slett steikes i en smurt brødform. Det siste er vel vel så matpakkevennlig, egentlig, så det bruker jeg å gjøre.

Stekes først på 220 grader Celsius i et kvarter, så i en halvtime til på 200 grader. Skal høres hult ut når du banker på det.

Smaker ypperlig ferskt, særlig med syltetøy i følge toåringen. Da mener han solbærgele som består av dobbelt så mye sukker som solbær. Jeg skal ikke si ham i mot.

 

 

 

Sitronkjeks

Du trenger:

90 g smør, mykt

100 g sukker

1 stort egg

ca en spiseskje sitronsaft

200 g hvetemel

1/2 ts bakepulver

1/2 ts salt

glasur: sitronsaft, evt. litt vann, melis og konditorfarge.

Framgangsmåte:

smør og sukker røres hvitt

egg og vaniljeekstrakt røres inn

det tørre røres inn til slutt, til det blir en deig.

Deigen dekkes med plast og settes kaldt minimum en time, men gjerne lenger.

Så kjevles den tynt og kjeks stikkes ut med en fin pepperkakeform. Kjeksene stekes i ovnen på 180 grader celsius, i 7-12 minutter avhengig av tykkelse, til de får litt farge i kantene.

Så kjøler du de ned på rist til de blir helt kalde, deretter fikser du glasur av melis med sitronsaft og konditorfarge som du glaserer de med. Bare sitronsaft kan bli ganske surt, sitronsaft og noe vann blir litt mildere på smak.Har du tid og tålmodighet kan du nok få det til ganske mye penere enn mine, men gode ble de i alle fall!

Den opprinnelige oppskriften fant jeg på Marias Salt og Søtt, den versjonen har vaniljesmak og det var også veldig godt, men min sitronversjon synes jeg er vårlig og frisk.

Tzatziki! Hellas på middagsbordet!

En av standardoppskriftene jeg kan utenat og tar på sloms, er Tzatziki. Nå er det et faktum at det er lenge siden jeg har vært i Hellas. Veldig lenge. Dermed kan det nok være sånn at den tzatzikien jeg lager hjemme på kjøkkenet i ganske liten grad smaker som den man får servert på en gresk øy. Den smaker uansett godt, og er veldig lettvint, så jeg bruker en del av den. Spesielt til kjøttbollene mine - slår jeg til og steker noen aubergineskiver i tillegg, innbiller jeg meg at jeg har laget Meze, og føler meg som en kulinarisk tusenkunstner.

Denne tzatzikien altså. Det jeg bruker er:

• 1 slangeagurk. Den stakkars agurken skreller du og rasper på den grove sida av et rivjern, før du klemmer så mye som mulig av væsken ut av den. Au!

• et par dl yoghurt naturell. Matyoghurt er bedre, og tyrkisk yoghurt fra en velassortert matbutikk er aller best. Men yoghurt naturell gjør nytten.
• 1-2 fedd hvitløk, presset. Etter smak og behag.
• 1 ts fin olivenolje, men i utrengsmål fungerer det med annen nøytral matolje
• en sprut sitronsaft. Fra en ordentlig sitron, da lukter det godt og føles så mye mer hjemmelaget, men jeg hadde sikkert ikke smakt forskjell om den kom fra en flaske med sitrondråper, heller.
• en klype salt. Maldonsalt er kulest, særlig når man skal klype i det, men ingen nødvendighet.

Så er det ikke mer komplisert enn at du rører agurk og yoghurt sammen og tilsetter alle smakstilsetningene, før du setter hele greia kaldt. Smaker ypperlig til kjøttboller, eller til pitabrød eller stekte grønnsaker. For å nevne noe.

Og nå er jeg altså ikke på lavkarbokjøret, men jeg har en gang i hine hårde dager hatt et alt for nært forhold til dr. Atkins, og i de hine hårde dagene pleide jeg veldig ofte å bruke tzatzikien til nakkekotelettene i stedet for poteter, pasta eller andre karbohydratholdige ulovligheter. Og det var absolutt et av lyspunktene i et ellers brunfarget kosthold.

Eksepsjonelt god Banankake

Bananer er jo sunt, som alle vet. Så samboeren min kommer stadig hjem med bananer for at vi skal ha noe sunt å spise. Selv om jeg er glad i bananer, lar jeg de ligge til de blir sånn passe brune, for da har jeg en perfekt unnskyldning for å lage banankake av dem.Denne banankaka er vanvittig god på smak.

Ingredienser:

150 smør

2 dl sukker

2 egg

4 dl mel

1 ts vaniljesukker

1 ts bakepulver

1 ts kanel

2 bananer

pluss eventuelt kokesjokolade eller nøtter hakket i biter. Kan anbefale kokesjokoladebiter på det varmeste.

Framgangsmåte:

1. Rør smør og sukker hvitt

2. Rør inn eggene

3. Bland alt det tørre og rør det inn

4. Mos bananer. Her bruker jeg hendene når jeg har lyst til å klisse litt ekstra, eller en gaffel hvis jeg vil ha de enda finere most. Rør inn bananene også.

5. Hvis du vil tilsette kokesjokolade el. nøtter er dette tidspunktet.

6. Steik røra i ei smurt brødform på 175 grader celsius i ca. 40 minutter.

Verre var det ikke!

Nå har du allerede ei skikkelig god kake, men prikken over i-en er å toppe den med smørkrem med kaffesmak. Den rører du fort og greit sammen av:

1 ss STERK kaffe (jeg bruker pulverkaffe som så vidt får nok vann til å løse seg opp til dette formålet)

3 dl melis

ca 30 gram smør. Eller mer hvis du vil.

Lurt å vente til kaka er romtemperert med å ha på glasuren, sånn at den ikke smelter for deg. Men er du utålmodig så kan du trøste deg med at det smaker like godt for det - det ser bare litt mindre stilig ut. Jeg bruker ellers å lage gaffel-krusedullmønster på toppen for å virkelig gjøre kaka til en estetisk nytelse.

Kjøttboller med mye smak

Kjøttboller er en av de tingene jeg er aller mest glad i å lage. Når jeg lager dem, bruker jeg hendene til å kna kjøttdeig og egg, en høyst tilfredsstillende og veldig zen prosess der jeg er i øyeblikket mens oppmalte døde dyr tyter ut mellom knokene mine. Hm. Hørtes ikke helt bra ut, men jeg liker det altså. Og så er det dette med å forme til kjøttbollene da, som jeg også gjør for hånd og synes er veldig koselig. Kanskje jeg bare liker å grise med maten. Men det blir veldig godt, i alle fall! Lover! Folk spør om oppskrifta på disse her (i motsetning til fex Jola, av en eller annen grunn)!

Her er en cirka oppskrift:

KJØTTBOLLER

En 400-grams pakke kjøttdeig (familiedeig liker jeg best, det er ikke mer folk i den enn i italiensk salat, derimot fifty-fifty med oksekjøtt og svinekjøtt. Svinekjøttet gjør det mørt, og oksekjøttet gir god smak. Skjønt etter det jeg leser på wikipedia kan det vel være bedre å bare blande svinekjøttdeig og karbonadedeig)

1 egg

1-2 fedd presset hvitløk

1-2 cm fersk ingefær, revet

chilipulver el cayennepepper etter smak

1-2 ts kumin

evt. salt

Mengde krydder er helt veiledende, og det går selvsagt bra med andre enn de nevnt også, paprikapulver eller svart pepper fex er fint det også. Men hvitløk, ingefær og kumin er viktig for at det skal bli noe som er noe. Ut over det smaker jeg meg fram. 

Fremgangsmåten er veldig grei, rør alt godt sammen og kna inn så det blir en passe fast deig. Så former du deigen til små boller (kanskje 3 cm i diameter fex) som du steker i stekepannen. For å få til dette med å forme bollene er det lurt å bruke en spiseskje og et glass vann - som du bruker til å fukte både spiseskjeen og håndflaten din sånn at deigen ikke setter seg fast og klisjer. Du bruner bollene på medium varme først så de beholder fuktigheten inni, men etterpå må de ettersteke på svak varme sånn at de blir gjennomstekt. Du kan gjerne legge et lokk på panna for å unngå uttørking, det er ikke om å gjør at de skal bli tørre, så klart.

Disse kjøttbollene er fine å servere som en tapasrett som er del av et større etegilde - da passer det veldig bra med noe tzatsiki og stekt aubergine ved siden av, eller stekt paprika. Men de smaker godt som hverdagsmiddag også, da er potetmos fra pakke gull ved siden av. 1 minutt, tar det, og billig er det også.

Min minste kunst: Ostekake

Det viser seg at når man lurer en høy mørk og kjekk Ire  til Norge for deretter å få barn med ham, så er det en en del av pakken at farsdag skal feires både på den Irske og den Norske datoen (den Irske er altså i juni). Greit for meg, jeg baker med mye dårligere påskudd enn det jeg. Jeg har i lengre tid skrytt av at det er min minste kunst å bake ostekake uten at noen ostekake noen sinne har materialisert seg i hjemmet, så dermed fikk jeg endelig mulighet til å underbygge påstanden. Og det er jo ikke spesielt vanskelig.

Kjeksbunn:

1 pk mariekjeks (200 g i dette tilfellet)

110 g smør

Kjeksen smuldres så fint du har tålmodighet til eller synes passer, og knøvles sammen med smøret. Jeg finner det terapeutisk å gjøre knusinga og knøvlinga for hånd, men en sånn derre foodprosessor vil sikkert med glede ta jobben for deg hvis du har en i hus. Alt presses ned i bunnen på en kakeform og settes i kjøleskap for å stivne.

Fromasj-topp (eller hva skal man kalle det?):

1 pakke philadelphia (light bruker jeg, det annulerer jo praktisk talt effekten av smøret i bunnen)

1 boks lettrømme (igjen, supersunt i forhold til seterrømme, som sikkert også smaker godt)

1 pakke sitrongelé tilberedt med halvparten så mye vann som normalt, dvs 2,5 dl

100 g melis

1 ts vaniljesukker.

Her er det ikke akkurat hjernekirurgi: sitrongeleen må få bli kald - et kaldt vannbad gjør underverker for utålmodige sjeler - før den has i, men ellers er det altså bare å røre sammen alt. Så heller du det litt forsiktig over kjeksbunnen (for uforsiktig og du vil få kjeksbunn-ufoer i fromagen, som du kan se på bildet, hvis du ser litt godt etter, at jeg vet fra erfaring, ikke at kaka er ødelagt av den grunn, bare litt mindre estetisk. Fortsatt god på smak, og det er jo det viktigste). Så er det bare å putte kaka i kjøleskapet til den stivner. Og vips: du har bevist at å bake ostekake er din minste kunst.

 

Granola! Også fornuftig. -ish.

Sunt og sunt, fru blom. Man måste jämföra, og sammenliknet med kake, for eksempel, er dette ganske sunne greier. Granola er i bunn og grunn hjemmelaget, bakt frokostblanding. Igjen føler jeg selvbergings-stoltheten ved å lage selv det jeg normalt ville kjøpt på butikken. Første gang jeg smakte Granola var hos et vennepar i Irland; de skulle ha huset fullt av dåpsgjester og som den superhusmor vår venninne er, hadde hun blant mye annet laget hjemmelaget granola. Og det var vanvittig godt! Jeg mistenker at hennes var sunnere enn min, for min har etterhvert blitt et uttrykk for at jeg mener alle helkornene og frøene er en god unnskyldning for å velte seg i fett og sirup. I Irland derimot mener jeg bestemt det var snakk om eplemos.

Jeg fant ca. 14 ulike oppskrifter på internett og fulgte ingen av dem ordentlig, men prøving og feiling gjør at jeg lager granola som jeg selv synes smaker helt fortreffelig nå for tiden. Og som er sunnere enn sukkerspinn!

Oppskriften min varierer litt etter humøret og hva jeg har i huset, men går omtrent sånn:

Jeg tar en stor bakebolle og starter med fett. Ca 50 gram bremykt, tenker jeg. Dagsformen bestemmer, kan være mer. Sikringskost, dette her. Oppå margarinen tømmer jeg et par spiseskjeer lønnesirup og et par spiseskjeer flytende honning (vanlig hvis jeg ikke har flytende, ingen grunn til å gjøre seg vanskelig) og kanskje et par spiseskjeer demererasukker også for sikkerhets skyld. Deretter mikrer jeg alt til det blir flytende - et halvminutt ca. Så begynner jeg å tilsette det sunne for at det faktisk skal bli frokostblanding og ikke karameller el.l. av det. Da bruker jeg sånn omtrent:

2 dl kokosmasse

5 dl store havregryn (sunnere enn de vanlige, det veier i mitt sinn opp for sukkeret allerede)

2 dl sesamfrø

2 dl solsikkefrø

noen ss linfrø (veldig bra for fordøyelsen, stor ekstrabonus i fjor da jeg var gravid)

men for å være ærlig er dette med mengde temmelig på slump. Hvis jeg har noe fint og spennende i skapet så hender det jeg kjører på med en neve fex gresskarkjerner eller hakkede mandler eller til og med -hold på hatten, dere - rosiner! Er du så crazy at du putter i rosiner vil jeg sterkt anbefale at du venter til etter stekingen med å tilsette disse, hvis du da ikke synes sotklumper er like godt.

Jeg rører det blaute, syndige med det tørre, fornuftige fort og kraftig sånn at alt blir litt småfuktig. Så steker jeg alt i ei langpanne i ovnen på ca 160 grader celsius i 20 minutter eller til det får litt farge. Lysebrunt, skal det være. Eller du kan -som meg- gå etter at det begynner å lukte godt på kjøkkenet. Begynner det å lukte brent har det stått i lengste laget, da må du skynde deg å ta det ut. La det stå og kjølne før du deler opp det og har det på et lufttett glass. Et par uker holder det seg i hvert fall, men det har aldri fått stå så lenge hos meg at jeg kan garantere for mer holdbarhet enn det.

Spiser du det med ekstra lett melk kan du i alle fall nyte tilstedeværelsen på bordet av ett nøkkelhullsmerke.

Skjerpings! : Knekkebrød

Etter en påske med uendelig mange færre turer på ski enn turer til godteskapet (dvs. nøyaktig 0 skiturer og opp til flere turer daglig til godteskapet) er det fornuftig å ta fram en av de få oppskriftene jeg bruker som faktisk fortjener nøkkelhullsmerke: knekkebrødoppskriften. Butikk-kjøpt knekkebrød er ikke direkte usunt det heller, men det er noe vidunderlig strebersk over å lage selv produkter som man normalt bare kjøper i pakke (skjønt den skillelinjen mellom hva som normalt kjøpes i pakke er vel i ferd med å bli borte nå som man får kjøpt ferdigknekte omelett-egg, for så vidt). Men altså: hjemmebakt knekkebrød! Hva sier vel striskjorte og havrelefse bedre enn å bake supersunne knekkebrød? Havrelefse, regner jeg med, men likevel.

Første gangen jeg smakte hjemmebakt knekkebrød var etter at faren min hadde lovprist fenomenet per telefon og e-post i lengre tider. Knekkebrødbakefarsotten hadde spredt seg som ild i tørt gress i Selbu, fikk jeg inntrykk av, store og små bakte og bakte. Dette er en stund siden, så jeg ikke gir inntrykk av at Selbu er noen bakevje der utviklingen står stille - jeg hadde aldri hørt om eller tenkt over at det gikk an å bake sitt eget knekkebrød før på dette tidspunktet. Uten at dette vekket nevneverdig interesse hos undertegnede. Knekkebrød er intuitivt ikke så morsomt som... hva som helst som inneholder mye sukker, egentlig. Men så viser det seg at det er godt, veldig godt til og med. Og ekstremt lett å få til, med en fin og uforholdsmessig mestringsfølelse når det lykkes. Man kan selvsagt ha sjokoladepålegg på hvis det føles for sunt. Selv bruker jeg helst smør. Mye smør. Men det må man altså ikke.

Oppskriften er nok til 2 brett knekkebrød, men er man litt skeptisk er det selvsagt bare å dele den i to og lage ett brett til å begynne med.

Ingredienser:

4 dl grovt rugmel

4 dl store havregryn

2 dl sesamfrø

2 dl solsikkefrø

7 dl vann

en klype salt.

For å være fancy kan man variere med litt gresskarfrø, pinjekjerner eller nøtter oppi.

Framgangsmåte:

Bland alt. Smør det så flatt som mulig utover to stekebrett, og lag ruter med en pizzaskjærer, stekespade eller et visakort du ikke er så glad i før du steker det. Så steker du på 180 grader celsius i 40 minutter, hvis det fortsatt virker litt seigt kan du ettersteke på 160 grader en stund til det blir bra. Har du varmluftsovn blir resultatet ekstra bra siden det jo er tørking mer enn steking du driver med, men det går greit med en vanlig, gammeldags ovn også.

Så er det bare å la det avkjøles, lene seg tilbake og nyte den gode samvittigheten.

En klassiker: Bananbrødskive

Da jeg gikk på det (litt vel lange og litt vel dyre) svangerskapskurset her før jul, var et av de (adskillige) gode rådene jeg fikk å ha med mat til fødselen. Jeg skulle også styre unna skrekkfilmer og gjerne synge en fast vuggesang for det ufødte barnet, blant annet. Å føde brenner etter det jeg forstår noe inn i hampen mange kalorier i timen, og da er det viktig å spise underveis for å holde koken oppe lenge nok til å få trykket ut det lille (eller som i vårt tilfelle, ikke så lille) mirakelet. Det er bare det at matlysten gjerne ikke er på topp når man har veldig, veldig vondt og er fokusert på å ikke få mer panikk enn nødvendig. Derfor rådet doulaen (du kan slå det opp) oss fødekvinner til å tenke gjennom hva vi ville ha lyst til å spise selv når vi ikke har matlyst. I mitt tilfelle var svaret litt upraktisk, men når jeg en ekstremt sjelden gang ikke har matlyst, eller jeg ikke vet hva jeg har lyst på (hvis jeg er for trøtt klarer jeg fex ikke å ta stilling til hva jeg vil ha til frokost), er en bananbrødskive aldri feil. Jeg har ikke møtt den bananbrødskiva ennå som jeg ikke har orket.

Jeg dro allikevel ikke på fødeavdelinga med en matpakke full av bananbrødskiver, og vil ikke råde noen til det heller, da bananbrødskiver i grunnen må spises nysmurte for å være apetittelige. Men en god bananbrødskive er god mat! Hakket vanskeligere å få til enn Jola, men fortsatt meget gjennomførbart.

Du trenger til to bananbrødskiver:

To skiver brød (grovt, i anstendighetens navn)

Smør (og når jeg sier smør mener jeg alltid Bremykt. Smør er jo så tungvint å smøre med)

En banan.

Fremgangsmåte:

Skjær to skiver av det i anstendighetens navn grove brødet ditt, smør på rikelig med bremykt. Skjær bananen opp i skiver og fordel de utover de to brødskivene. Blir det noen skiver til overs kan du maule de som forrett, eller du kan bygge i høyden, så fasongen blir litt som et klassisk rekesmørbrød.

Variasjon: Jeg er ikke en fan, men et alternativ er å bruke en gaffel til å mose bananskivene utover brødskiven for en mer heldekkende opplevelse. Da begynner du etter min mening å komme faretruende nær en Banos-brødskive i stedet for en Banan-brødskive, og la oss innrømme det: Banos er ikke særlig apetittelig. Men det finnes de som liker det, og for all del: velbekomme.

Det er for øvrig godt med et glass melk til bananbrødskiva. Håper det smaker!

 

Rocky Road - oppskrift

"Ekte mannfolk spiser ikke klisj" finnes det en bok i bokhylla hjemme som heter. Det er en litt vitsete bok med morsomme karikaturtegninger og mye interessant innhold om hva det vil si å være et ekte mannfolk. Gøyal tittel, også, men ikke sant i det hele tatt. Min erfaring er at ekte mannfolk i høy grad spiser klisj, og det gjør naturligvis ekte kvinnfolk også, selv om det finnes et og annet sjeldent unntak av begge kjønn som har unsluppet evolusjonen og ikke liker ting bedre jo mer sukker og fett det inneholder.

Jeg hører ikke til disse unntakene, og det er derfor med stor glede jeg gir deg oppskriften på Rocky Road, som det vel ikke finnes noen bedre måte å karakterisere enn som nettopp klisj. Jeg lette nettet rundt etter oppskrifter da et anfall av intens Starbucks-lengsel kom over meg her forleden. Det finnes ting her i verden jeg gjerne ikke skulle være noen fan av, fordi kulturimperialisme ikke er så kult når det kommer fra Amerika (Norsk kulturimperialisme er noe helt annet, jeg elsker at det finnes Statoil og Narvesen i Baltikum, for eksempel), og Starbucks er noe jeg i teorien ikke er for i det hele tatt. Fysj og fy, en verden med samme kaffe på hvert gatehjørne etc etc - jeg mener det samme om McDonalds og Hard Rock Café også, men med Starbucks er det litt verre. I praksis har det seg nemlig sånn at jeg ville gjort mye for å sette sugerøret i en karamell-frappucino med krem (som de høflige baristaene alltid spør om jeg vil ha. Ærlig talt. Ser jeg ut som jeg ikke bruker krem?). Nåvel. I alle fall, blant alle de andre usunne, blodåretilstoppende fristelsene i Starbucks-disken finnes det ofte Rocky Road, som kanskje kan beskrives som det litt hippere og bitelitt mindre feite søskenbarnet til delfiakake. Vi hadde masse besøk i helga siden vi har en kjekk liten baby å vise fram, og ekte menn, kvinner og barn likte alle Rocky Road, vi ble faktisk kvitt en hel ladning i løpet av helga. Like bra, ellers ville vel denne uka blitt en marerittaktig veksling mellom kjøleskapbesøk og dårlig samvittighet.

Her er oppskriften:

Sjokoladesmørje:

400 gram kokesjokolade (2 plater mørk og 2 lys)

1 boks kondensert, søtet melk. En boks inneholder 397 gram og Vikingmelk er visst ikke greia. Her på Grønland er det ikke noe problem å få tak i eksotiske matvarer, så Longevity Brand Sweetened Condensed Milk var veldig greit.

25 g smør. Eller Bremykt, som smøret heter hjemme hos meg.

"Fyll":

1 plate hvit sjokolade hakkes i biter

1/2 pakke mini-marshmallows

Noen marengs

En pakke Småsulten (sånn frukt-og-nøtte-blanding som man får kjøpt bl.a. på automater rundt om kring).

 

Sjokoladesmørja tilberedes ved å smelte sjokoladen og smøret i kondensert melk, vannbad er sikkert best men jeg har ikke tålmodighet med sånt så en tykkbunnet kjele på svak varme fungerte for meg. Den bør kjøles ned igjen litt før de andre ingrediensene røres forsiktig inn (forsiktig så ikke marshmallowene smelter), og alt tømmes opp i en form som er kledt med folie eller bakepapir. Det hele må kjøles ned i et kjøleskap eller en mørk, muggbefengt matkjeller, man tar hva man har, i minst 4 timer eller til det stivner. Jeg brukte en ildfast form som var ca 20*25 cm, funket fint.

Når det godt og vel har stivnet, er det bare å skjære det opp i passe store skiver eller biter og servere. Klisj til folket!

 

Når det gjelder ingrediensene kan man variere med andre ting enn det jeg brukte, man tager hva man haver var prinsippet også her, men marshmallows i en eller annen form bør det være. Peanøtter er ellers bra, og sånne tørre søte kjeks som ikke er så veldig spennende i seg selv - jeg prøvde å få tak i det siste, men feilkjøpte noen russiske vaniljekjeks som var så harde at jeg tenkte at noen lett ville miste en tann av de, aldri noen hyggelig slutt på besøket, så det ble med tanken. Men å ha litt variasjon på tekstur er nok en bra ting - noe litt mer crunchy i tillegg til myke marshmallows. Maltesers har jeg sett nevnt, det er nok heller ikke dumt.