"Ekte mannfolk spiser ikke klisj" finnes det en bok i bokhylla hjemme som heter. Det er en litt vitsete bok med morsomme karikaturtegninger og mye interessant innhold om hva det vil si å være et ekte mannfolk. Gøyal tittel, også, men ikke sant i det hele tatt. Min erfaring er at ekte mannfolk i høy grad spiser klisj, og det gjør naturligvis ekte kvinnfolk også, selv om det finnes et og annet sjeldent unntak av begge kjønn som har unsluppet evolusjonen og ikke liker ting bedre jo mer sukker og fett det inneholder.
Jeg hører ikke til disse unntakene, og det er derfor med stor glede jeg gir deg oppskriften på Rocky Road, som det vel ikke finnes noen bedre måte å karakterisere enn som nettopp klisj. Jeg lette nettet rundt etter oppskrifter da et anfall av intens Starbucks-lengsel kom over meg her forleden. Det finnes ting her i verden jeg gjerne ikke skulle være noen fan av, fordi kulturimperialisme ikke er så kult når det kommer fra Amerika (Norsk kulturimperialisme er noe helt annet, jeg elsker at det finnes Statoil og Narvesen i Baltikum, for eksempel), og Starbucks er noe jeg i teorien ikke er for i det hele tatt. Fysj og fy, en verden med samme kaffe på hvert gatehjørne etc etc - jeg mener det samme om McDonalds og Hard Rock Café også, men med Starbucks er det litt verre. I praksis har det seg nemlig sånn at jeg ville gjort mye for å sette sugerøret i en karamell-frappucino med krem (som de høflige baristaene alltid spør om jeg vil ha. Ærlig talt. Ser jeg ut som jeg ikke bruker krem?). Nåvel. I alle fall, blant alle de andre usunne, blodåretilstoppende fristelsene i Starbucks-disken finnes det ofte Rocky Road, som kanskje kan beskrives som det litt hippere og bitelitt mindre feite søskenbarnet til delfiakake. Vi hadde masse besøk i helga siden vi har en kjekk liten baby å vise fram, og ekte menn, kvinner og barn likte alle Rocky Road, vi ble faktisk kvitt en hel ladning i løpet av helga. Like bra, ellers ville vel denne uka blitt en marerittaktig veksling mellom kjøleskapbesøk og dårlig samvittighet.
Her er oppskriften:
Sjokoladesmørje:
400 gram kokesjokolade (2 plater mørk og 2 lys)
1 boks kondensert, søtet melk. En boks inneholder 397 gram og Vikingmelk er visst ikke greia. Her på Grønland er det ikke noe problem å få tak i eksotiske matvarer, så Longevity Brand Sweetened Condensed Milk var veldig greit.
25 g smør. Eller Bremykt, som smøret heter hjemme hos meg.
"Fyll":
1 plate hvit sjokolade hakkes i biter
1/2 pakke mini-marshmallows
Noen marengs
En pakke Småsulten (sånn frukt-og-nøtte-blanding som man får kjøpt bl.a. på automater rundt om kring).
Sjokoladesmørja tilberedes ved å smelte sjokoladen og smøret i kondensert melk, vannbad er sikkert best men jeg har ikke tålmodighet med sånt så en tykkbunnet kjele på svak varme fungerte for meg. Den bør kjøles ned igjen litt før de andre ingrediensene røres forsiktig inn (forsiktig så ikke marshmallowene smelter), og alt tømmes opp i en form som er kledt med folie eller bakepapir. Det hele må kjøles ned i et kjøleskap eller en mørk, muggbefengt matkjeller, man tar hva man har, i minst 4 timer eller til det stivner. Jeg brukte en ildfast form som var ca 20*25 cm, funket fint.
Når det godt og vel har stivnet, er det bare å skjære det opp i passe store skiver eller biter og servere. Klisj til folket!
Når det gjelder ingrediensene kan man variere med andre ting enn det jeg brukte, man tager hva man haver var prinsippet også her, men marshmallows i en eller annen form bør det være. Peanøtter er ellers bra, og sånne tørre søte kjeks som ikke er så veldig spennende i seg selv - jeg prøvde å få tak i det siste, men feilkjøpte noen russiske vaniljekjeks som var så harde at jeg tenkte at noen lett ville miste en tann av de, aldri noen hyggelig slutt på besøket, så det ble med tanken. Men å ha litt variasjon på tekstur er nok en bra ting - noe litt mer crunchy i tillegg til myke marshmallows. Maltesers har jeg sett nevnt, det er nok heller ikke dumt.
Recent Comments