Cirka spiselig

Granola! Også fornuftig. -ish.

Sunt og sunt, fru blom. Man måste jämföra, og sammenliknet med kake, for eksempel, er dette ganske sunne greier. Granola er i bunn og grunn hjemmelaget, bakt frokostblanding. Igjen føler jeg selvbergings-stoltheten ved å lage selv det jeg normalt ville kjøpt på butikken. Første gang jeg smakte Granola var hos et vennepar i Irland; de skulle ha huset fullt av dåpsgjester og som den superhusmor vår venninne er, hadde hun blant mye annet laget hjemmelaget granola. Og det var vanvittig godt! Jeg mistenker at hennes var sunnere enn min, for min har etterhvert blitt et uttrykk for at jeg mener alle helkornene og frøene er en god unnskyldning for å velte seg i fett og sirup. I Irland derimot mener jeg bestemt det var snakk om eplemos.

Jeg fant ca. 14 ulike oppskrifter på internett og fulgte ingen av dem ordentlig, men prøving og feiling gjør at jeg lager granola som jeg selv synes smaker helt fortreffelig nå for tiden. Og som er sunnere enn sukkerspinn!

Oppskriften min varierer litt etter humøret og hva jeg har i huset, men går omtrent sånn:

Jeg tar en stor bakebolle og starter med fett. Ca 50 gram bremykt, tenker jeg. Dagsformen bestemmer, kan være mer. Sikringskost, dette her. Oppå margarinen tømmer jeg et par spiseskjeer lønnesirup og et par spiseskjeer flytende honning (vanlig hvis jeg ikke har flytende, ingen grunn til å gjøre seg vanskelig) og kanskje et par spiseskjeer demererasukker også for sikkerhets skyld. Deretter mikrer jeg alt til det blir flytende - et halvminutt ca. Så begynner jeg å tilsette det sunne for at det faktisk skal bli frokostblanding og ikke karameller el.l. av det. Da bruker jeg sånn omtrent:

2 dl kokosmasse

5 dl store havregryn (sunnere enn de vanlige, det veier i mitt sinn opp for sukkeret allerede)

2 dl sesamfrø

2 dl solsikkefrø

noen ss linfrø (veldig bra for fordøyelsen, stor ekstrabonus i fjor da jeg var gravid)

men for å være ærlig er dette med mengde temmelig på slump. Hvis jeg har noe fint og spennende i skapet så hender det jeg kjører på med en neve fex gresskarkjerner eller hakkede mandler eller til og med -hold på hatten, dere - rosiner! Er du så crazy at du putter i rosiner vil jeg sterkt anbefale at du venter til etter stekingen med å tilsette disse, hvis du da ikke synes sotklumper er like godt.

Jeg rører det blaute, syndige med det tørre, fornuftige fort og kraftig sånn at alt blir litt småfuktig. Så steker jeg alt i ei langpanne i ovnen på ca 160 grader celsius i 20 minutter eller til det får litt farge. Lysebrunt, skal det være. Eller du kan -som meg- gå etter at det begynner å lukte godt på kjøkkenet. Begynner det å lukte brent har det stått i lengste laget, da må du skynde deg å ta det ut. La det stå og kjølne før du deler opp det og har det på et lufttett glass. Et par uker holder det seg i hvert fall, men det har aldri fått stå så lenge hos meg at jeg kan garantere for mer holdbarhet enn det.

Spiser du det med ekstra lett melk kan du i alle fall nyte tilstedeværelsen på bordet av ett nøkkelhullsmerke.

Skjerpings! : Knekkebrød

Etter en påske med uendelig mange færre turer på ski enn turer til godteskapet (dvs. nøyaktig 0 skiturer og opp til flere turer daglig til godteskapet) er det fornuftig å ta fram en av de få oppskriftene jeg bruker som faktisk fortjener nøkkelhullsmerke: knekkebrødoppskriften. Butikk-kjøpt knekkebrød er ikke direkte usunt det heller, men det er noe vidunderlig strebersk over å lage selv produkter som man normalt bare kjøper i pakke (skjønt den skillelinjen mellom hva som normalt kjøpes i pakke er vel i ferd med å bli borte nå som man får kjøpt ferdigknekte omelett-egg, for så vidt). Men altså: hjemmebakt knekkebrød! Hva sier vel striskjorte og havrelefse bedre enn å bake supersunne knekkebrød? Havrelefse, regner jeg med, men likevel.

Første gangen jeg smakte hjemmebakt knekkebrød var etter at faren min hadde lovprist fenomenet per telefon og e-post i lengre tider. Knekkebrødbakefarsotten hadde spredt seg som ild i tørt gress i Selbu, fikk jeg inntrykk av, store og små bakte og bakte. Dette er en stund siden, så jeg ikke gir inntrykk av at Selbu er noen bakevje der utviklingen står stille - jeg hadde aldri hørt om eller tenkt over at det gikk an å bake sitt eget knekkebrød før på dette tidspunktet. Uten at dette vekket nevneverdig interesse hos undertegnede. Knekkebrød er intuitivt ikke så morsomt som... hva som helst som inneholder mye sukker, egentlig. Men så viser det seg at det er godt, veldig godt til og med. Og ekstremt lett å få til, med en fin og uforholdsmessig mestringsfølelse når det lykkes. Man kan selvsagt ha sjokoladepålegg på hvis det føles for sunt. Selv bruker jeg helst smør. Mye smør. Men det må man altså ikke.

Oppskriften er nok til 2 brett knekkebrød, men er man litt skeptisk er det selvsagt bare å dele den i to og lage ett brett til å begynne med.

Ingredienser:

4 dl grovt rugmel

4 dl store havregryn

2 dl sesamfrø

2 dl solsikkefrø

7 dl vann

en klype salt.

For å være fancy kan man variere med litt gresskarfrø, pinjekjerner eller nøtter oppi.

Framgangsmåte:

Bland alt. Smør det så flatt som mulig utover to stekebrett, og lag ruter med en pizzaskjærer, stekespade eller et visakort du ikke er så glad i før du steker det. Så steker du på 180 grader celsius i 40 minutter, hvis det fortsatt virker litt seigt kan du ettersteke på 160 grader en stund til det blir bra. Har du varmluftsovn blir resultatet ekstra bra siden det jo er tørking mer enn steking du driver med, men det går greit med en vanlig, gammeldags ovn også.

Så er det bare å la det avkjøles, lene seg tilbake og nyte den gode samvittigheten.